Det kribler i magen.  Jeg har nettopp gått av lokaltoget mellom La Spezia og Lavento, og her går jeg nedover den smale, brosteinsbelagte hovedgaten i Vernazza. Rundt meg står små, pastellfargede hus, bak meg stiger fjellsiden bratt oppover og foran meg ligger det blå Middelhavet.  En drøm skal nå gå i oppfyllelse – jeg skal vandre i Cinque Terre.  Det er tydeligvis ikke bare jeg som har denne drømmen.  Rundt meg vrimler det av turister som nysgjerrig ser seg rundt, fotograferer og tar en espresso på en av de mange, små cafeene. En gammel mann med furet ansikt titter ut fra et vindu. Lurer på hva han tenker om alle disse menneskene som passerer huset hans? Er vi velkomne, eller hadde det vært bedre med søvnige gater?Jeg tømmer kaffekoppen og finner en smal gate som leder til stien som går oppover fjellsiden. Vandringen begynner. Stien er hardtrampet, smal på sine steder, og utsikten er fenomenal. Jeg kommer lengre opp og husene i Vernazza blir stadig mindre. De ser til slutt ut som små marshmallows som ligger tett sammen i den lille viken.

Duften fra kaprifoliene som vokser langs stien er søt, og mot det klare Middelhavet blir til og med kaktusene vakre. Jeg kjenner meg filosofisk og helt henført av opplevelsene.  Alder, nasjonalitet, hva vi har på oss eller hva vi jobber med, er ikke viktig for oss som går her. Her er det selve turen som er målet.

Mange jeg møter har ryggsekk, turklær og fjellsko, men jeg ser også en som har designer- veska slengt over skulderen og flipfloper på beina.

Selv har jeg solide joggesko og det er jeg glad for når jeg etter et par timer begynner nedstigningen mot neste pastellfargede by, Monterosso.Stien går fra jord til trappetrinn i stein, og på fjellsidene rundt vokser vinrankene. Jorden er næringsrik, og saltet fra havet og varmen fra solen gir helt unike vekstforhold for vindruer.

Nesten nede oppdager jeg en smijernsport. Jeg svinger av fra stien og går inn, og plutselig står jeg på en stor terrasse med en utrolig utsikt over havet. Jeg har havnet på Hotel Porto Roca og her spiser jeg en fantastisk lunsj. Nytrukket fisk og skaldyr, og til det den lokale vinen. Kombinasjonen av sprudlende hvitvin, strålende utsikt og allment velvære gjør meg nesten beruset.

Etter lunsj kunne jeg gått videre til de tre andre byene i Cinque Terre; Corniglia, Manarolo og Riomaggiore, men jeg velger å bli i Monterosso. Byens små butikker og stranden lokker, og i kveld skal jeg se solnedgangen mens jeg ligger i hotellets utendørsbasseng.

/Aud

PS: Her ser hva Sembo kan tilby av overnatting i og rundt Cinque Terre.